I dag etter jobb og middag, satte jeg meg ute i sola og bare lot varmen og vårfølelsen trenge inn i hjerte og sinn. Det var helt herlig! Å sitte slik å få reflektere over livet er så utrolig viktig og godt!

Det har vært ei utrolig kjekk og travel tid i det siste, men nettopp da er et slikt pusterom nødvendig for meg. Det å ta tid til å bare høre på fuglesang, unger som leker, kjenne varmen fra sola, nyte en kopp nykokt kaffe og være takknemlig for livet her og nå - er for meg en Gudgitt gave.

Min eldste datter og jeg var på en kjempekjekk jentetur til London sammen med to gode venner i helga. Vi koste oss en hel haug, og det ble både shopping, severdigheter, spill, mye god mat og endel besøk på Starbucks i løpet av turen.

Planen var å få med oss et fredagsmøte i menigheten Kensington Temple, men akkurat denne fredagen var menigheten ute å delte ut mat til uteliggere og hjemløse. Selv om jeg var skuffa over at vi ikke fikk med oss dette møtet, så fikk det meg til å tenke over hvor viktig det er at vi kristne "practise what we preach". For som det står i livets instruksjonsbok:
"Det du gjorde mot en av mine minste små, det gjorde du mot meg."

Språkkurs

For et par uker siden opplevde jeg noe som har lært meg ei lekse som jeg håper at jeg aldri glemmer...

Menigheten vår har arrangert språkkurs for alle utlendinger i bygda vår som hadde et ønske om å lære seg mer norsk. Nærmere 70 stk fra ulike nasjoner og kulturer har deltatt på kurset som har gått over fem uker. Jeg fikk en innskytelse om å gi hver av disse flotte menneskene ei CD-plate hver. Selv om vi har forskjellig bakgrunn, nasjonalitet og religion - så tror jeg på en Gud som elsker alle mennesker - uavhengig av disse tingene. Jeg ønsket kun å gi dem noe som formidler det beste jeg har å gi - Guds uendelige kjærlighet.
Det som overrasket meg var at det var så få som kom for å ta i mot.
Da jeg kom hjem var jeg både lei meg og frustrert. Jeg var til og med litt sint på Gud også. Hvorfor ville Han at jeg skulle ofre en hel kveld som jeg heller kunne brukt til å slappe av og vært hjemme med familien min, når så få ønsket å ta i mot det jeg ville gi dem? Jeg kunne ikke fatte hvorfor Gud hadde gitt meg den ideen i det hele tatt. Etter at jeg hadde fått ut min frustrasjon, var det som om Guds kjærlighet omsluttet meg, og jeg fikk oppleve noe som gjorde meg både skamfull og samtidig oppmuntret.
Det var som om jeg fikk se Jesus i Himmelens herlighet - og så kunne jeg høre en stemme i hjertet mitt som sa "JEG forlot Himmelens herlighet fordi jeg elsker deg!"
"Jeg elsker hvert eneste menneske med en evig kjærlighet.
JEG ofret livet mitt da jeg døde og tok straffen for alt som skiller menneskene fra Guds herlighet, og for å gi hvert eneste menneske en mulighet til å få evig liv og for å åpne veien tilbake til felleskap med Gud."
Det var som om Han fortsatte med å si:
"Ikke alle vil ta imot min frelse, men hver den som tar i mot meg gir jeg full rett til å bli Guds barn."
Jeg var skamfull over at jeg hadde sett på det som et offer å gjøre dette bare for at det tilsynelatende ikke betydde noe for noen, når Han hadde ofra ALT for meg og for disse menneskene som jeg ikke enda kjenner. Jeg forstod bedre hvor verdifull "den ene" er for Ham. For:
"Hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?"

Det siste som runget i hjertet mitt i det jeg sovna den kvelden var:
"Fortsett å del ut evangeliet om min kjærlighet - ikke gi opp!"

Ønsker deg og dine det aller beste! Guds fred <3